Min datter kommer ofte inn i senga vår om natta...stille som en mus sniker hun seg oppi og legger seg det nærmeste hun kan inntil en av oss.

Og da mener jeg virkelig nærme - nese til nese og gjerne med hender og bein slengende rundt.

Jeg er utrolig glad i mine barn, og det er rart hvordan man glemmer seg selv i slike situasjoner.

Ikke får jeg sove, ikke får jeg rørt meg, det gjør vondt over alt, men likevel klarer jeg ikke å ta henne vekk...hun gir meg en følelse i magen som er ubeskrivelig.

Det fins ikke noe bedre i denne verden enn å vite at barnet ditt er glad i deg og trygg i din favn.

Mine barn gir meg mye problemer med helsa, men er også samtidig de som gir mest smertelindring.