En gjennomgang av CBT og GET i ME/CFS. CBT og GET er ikke bare ueffektivt og ikke evidensbasert, men også muligens skadelig

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19855350

Av FN Twisk og M Mees

Kilde: Neuro Endocrinol Lett. 2009 Aug 26;30(3):284-299. [Epub ahead of print]

Benign Myalgisk Encefalomyelitt (ME) / Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) er en svekkende sykdom som på tross av biomedisinsk unormalheter fortsatt er veldig kontroversiell. Uansett hvorden patogenesen ved ME/CFS er, så er den biopsykososiale modellen (*) vært brukt av helsevesenet i mange land og av medisinske eksperter for å legitimere kombinasjonen av kognitiv atferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET) for ME/CFS. Med denne modellen som bakgrunn har CBT og GET til formål å eliminere antatt psykogeniske og sosialt framkallede vedlikeholdende faktorer og å stoppe dekondisjoneringen.

I denne gjennomgangen avkrefter vi den biopsykososiale modellen for ME/CFS og viser at den påstatte suksessen for CBT/GET for å behandle ME/CFS ikke er berettiget.

CBT/GET er ikke bare knapt mer effektiv enn ikke-behandling eller standard medisinsk pleie, men mange pasienter rapporterer at terapien har påvirket dem negativt. De fleste av dem rapporterer også om vesentlig forverring. Videre vil denne gjennomgangen vise at anstrengelser og dermed GET mest sannsynlig har en negativ innvirkning på mange pasienter med ME/CFS. Anstrengelse medfører post-anstrengelsessykdomsfølelse med minsket fysisk ytelse/aerobisk kapasitet, økte skjelettmuskel smerter, nevrokognitiv svekkelse, ”utmattelse” og svakhet og lang restitusjonstid.

Dette kan forklares ved funn som viser at anstrengelse kan forsterke patofysiologiske unormalheter som ligger til grunn for ME/CFS, som inflammasjon, immundysfunksjon, oksidativt og nitrosativt (oksidering av nitrogen) stress, kanalopati (dysfunksjon i ione-kanalene), ødelagt stress responsmekanismer og en hypoaktiv HPA-akse.

Vi konkluderer med at det er uetisk å behandle pasienter med ME/CFS med ueffektive, ikke evidensbaserte og muligens skadelig ”rehabiliteringsterapier” som ME/CFS.

Oversatt av Eirran

(*)"Den biopsykososiale forklaringen på ME/CFS er basert på hypotesen om at psykogeniske (dvs av av psykisk opprinnelse), kognitive og atferdsmessige faktorer spiller en viktig rolle i årsaksforholdene og vedlikeholdet av ME/CFS.

I følge den (bio)psykososiale skolen, må man skille klart mellom tre ting:

Predisponerende faktorer som personlighet og gener. Utløsende faktorer som infeksjoner, vaksinasjoner og skader Vedlikeholdende faktorer som sykdomstro, stress og inaktivitet.

Denne tredelingen legger til grunn hypotesen om at psykososiale faktorer er hovedkraften ved ME/CFS og at biologiske faktorer er langt mindre viktig ved vedlikeholdet av sykdommen."