For noen dager siden lå jeg totalt utmattet i senga og hjernen min var helt tom. Plutselig kommer min datter inn og ber om hjelp til å fjerne en strikk hun har i håret.
Christine: kan du ta ut strikken?
Meg: hæææ
Christine: jeg vil ikke ha i strikken
Meg: ok...kan du ikke bare vente litte grann?
Christine: xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Meg: ok.... ( sier jeg og jatter med uten å få med meg et ord av det hun sier)
En stund senere står jeg opp og ser Christine i sofaen.
Meg: Christine! Hva har du gjort?
Christine: jeg har klipt meg. Du sa jeg kunne det..
Christine har altså klippet av fletta innenfor strikken i håret etter at jeg jattet med....så nå etter litt "frisering" er hårete kortere og panluggen tilbake.
Og alt er min skyld....*skjerpings, Hege*
5 comments:
(-:
Nydelig med kort hår iallefall!
Som det sies: Alt kler den smukke ;-)
Hilsen 1 venn
Uff, slemt å le, men litt morsomt da, hehe. Er ikke alltid så lett nei, når en har fullt nok der og da. Skjønn tulle har du iallefall:)
@Rosa - jo da jeg ler nå....men takk Gud for at det vokser ut igjen
Det er sant;) Tror det er sånt "alle" unger er igjennom, de klipper seg sjøl på et eller annet tidspunkt, og vi er litt i vår egen verden iblant, ME eller ei. Kan bli artige resultater hehe
Legg inn en kommentar