Eirran har skrevet en oversettelse av denne artikkelen.. Oversettelsen er lang, men jeg velger likvel å gjengi den her i sin helhet da jeg syns den er veldig bra om ikke minst like viktig.
Analyse av helbredelsesprosessen
Kliniske studier har vist at 10 % eller mindre av ME-pasientene blir fullstendig helbredet. På tross av alvorlighetsgraden av denne sykdommen, så har tusenvis av mennesker blitt helt friske av ME/CFS. Når man ser på det alle som har ME/CFS i verden, så betyr dette at kun en liten andel har blitt helt frisk. Høyteknologisk utstyr og tester til å hjelp i diagnosen etterfulgt av spesielle medisinsk behandlinger har spilt en vesentlig rolle i disse menneskenes helbredelse. Det fins et medisinsk og klinisk mønster i disse historiene. Dette faktum gir håp til all de som lider av ME/CFS i dag. I denne artikkelen vil vi analysere disse medisinske og kliniske mønstrene og helbredelsesprosessen.
Faktisk helbredelsesprosess – hva handler det om?
Vitenskapelig forskning og medisinsk bevis har vist og fortsetter å vise at ME/CFS er en multifaktoriell sykdom. ME/CFS har også tre distinkte faser som vist av Dr. Paul Cheney. Dr. Cheney leder en ME/CFS-klinikk I USA og har behandlet over 5 000 pasienter gjennom 15-år. Han har hjulpet hundrevis av pasienter med å bli helbredet av ME/CFS.
Oversikt over hans mening om ME/CFS finner du her
Funnene til Dr. Cheney og hans forskerteam og vitenskapsfolk andre steder i verden har vist at ME/CFS utvikler seg i tre stadier over tid. Dette forklarer sykdommens multifaktorelle karakter og sykdommens kompleksitet.
Fase 1: Unormalheter ved RnaseL
Biokjemiske og biologiske hendelser fører til følgende:
(1) spalting av 80 kDa formen av RnaseL til 37 kDa RnaseL.
Forholdet mellom LMW RnaseL (37 kDa) og HMW RnaseL (80 kDa) er funnet å være høyt hos ME/CFS-patienter
(2) Spalting av STAT1-alfa protein og medfølgende STAT1-alfa mangel.
(3) Spalting av p53 protein, og p53 mangel.
(4) Unormal kaspase aktivitet og forstyrret apopotisk prosess i cellene.
(5) Spalting av RnaseL fører til at det fines fragmenter av RnaseL, hvorav tre er funnet vesentlige:
Fragment 1: En adapter protein binding (ankyrin) som er kjent for å virke inn på ulike transportproteiner. Den er i stand til å etterlikne NF-kappaB.
Fragment 2: 2-5A bindings fragment som har katalytisk aktivitet og derfor er i stand til å bryte ned RNA
Fragment 3 er like ensartet som kjede A til Cdk6 (syklin avhengig kinase). Det kan etterlikne Cdk6 kjede A.
(6) Celledød øker til å begynne med ved ME/CFS og hindres når nivået av RnaseL relatert fragmenter når et visst punkt.
(7) Spalting av Aktin
Forskningsartikkel om emnet
Alle faktorene over forstyrrer 2-5A syntesen / RNase L nervefiberkjede som er en del av forsvarsmekanismene i cellene mot virus og mykoplasma.
RNase L ødelegger RNA til både virus og mennesker.
Et overaktiv RnaseL ødelegger menneskelig RNA og hindrer dermed syntese av viktige proteiner og fører til vesentlig dysfunksjon i cellene.
Forskning av Suhadolnik, De Meirleir og De Becker har vist at unormal RnaseL (37 kDa RnaseL) ved ME/CFS er ti ganger så destruktiv som normal Rnase L og at denne destruktive fasen foregår på ubestemt tid.
Unormal Rnase L og RnaseL fragementer forstyrrer det menneskelige RNA, proteinsyntese i cellene og andre cellefunksjoner, mitokondriefunksjonen, leveren, immunsystemet, nyrene, HPA-aksen, veksthormonproduksjon, musklene, hjernen og nervesystemet.
Medisinen Ampligen har vist seg effektiv i mange tilfeller fordi den behandler unormal RnaseL. Ampligen er til godkjennelse hos FDA i USA som medisin for ME/CFS.
Fase 2: Cellegiftighet på grunn av fremmede substanser
37 kDa RnaseL forstyrrer, ved å ødelegge RNA og blokkere proteinsyntesen, produksjonen av enzymer i leveren som fører til svekkelse av leverens evne til avgifting. Dette fører til en oppbygging av giftstoffer i kroppen som utgjør fase 2 av ME/CFS.
Kroppen er forgiftet både via omdanning av mat og fra giftstoffer i og utenfor kroppen.
Amalgamfyllinger vil spesielt forverre denne giftigheten, siden det påvirker glutation. Dette økte nivået av giftstoffer ødelegger hjernen, spesielt hypotalamus og den nedre delen av hjernebarken, som fører til kognitiv dysfunksjon, ”hjernetåke” og konstant utmattelse. Skaden på hypotalamus fører til at HPA-aksen ikke virker som den skal og mangel på viktige hormoner, veksthormon, kortisol, østrogen og antidiuretisk hormon (også kalt Vasopressin).
Skaden på hjernebarken påvirker balansen, tenking, hukommelse og konsentrasjon. Denne giftigheten øker ved infeksjon på grunn av redusert immunsystem, giftstoffer som produseres av mikrober forverrer pasientens tilstand ytterligere.
Oppbyggingen av giftstoffer kan vare fra 2 til 10 år eller mer.
Det er en abnorm høy oppbygging av melkesyre i cellene til ME/CFS-pasienter.
Vitenskapen vet allerede at hvis mitokondriene ikke virker skikkelig, så omdannes salter av pyrodruesyre til melkesyre og andre organiske syrer. Dette forklarer den unormalt høye surhetsgrad i cellene og i kroppen og baseopphoping mellom cellene som man finner ved ME/CFS.
Basisk blod ved ME/CFS forhindrer transport av oksygen til mitokondriene. Reduksjon av glutation ved ME/CFS medfører økt nivå av sitrat (salter av sitronsyre) som kan forhindre 2,3 DPG. Mangel på 2,3 DPG fører til redusert tilførsel av oksygen til mitokondriene.
Dysfunksjon av mitokondriene er en nøkkelfaktor ved ME/CFS fordi den fører til alvorlig forringelse av energiene i hele kroppen til en person med ME/CFS.
Fase 3 Dynamisk skadefase
Opphopingen av giftstoffer i kroppen hoper seg opp over tid og skader hjernen, i hovedsak hjernebarken og hypotalamus, hypofysen. Videre skades binyrene, immunsystemet, musklene, cellefunksjonene, mitokondriene og ATP-produksjonen, og nervesystemet. Denne pågående skaden har en spesielt ødeleggende effekt hos ME-pasienter og forårsaker ekstrem utmattelse. Derfor forblir pasientene syke i mange år. Denne giftigheten gjør at man blir utsatt for tidlig død på grunn av kreft, opportunistiske infeksjoner og hjerteattakk.
Disse fasene gir en generell oversikt. Noen pasienter kan ha symptomer fra to faser, men en fase vil være dominant. Ikke alle pasienter deler alle symptomer selv om de er i samme fase av sykdommen. Dette kan skyldes genetiske forskjeller, ulik grad av eksponering til giftstoffer, infeksiøse virus, ulike dietter og livsstil, osv. Den sammensatte dysfunksjon og unormalheten som fins hos hver ME-pasient må identifiseres.
Den sammensatte dysfunksjon og unormalheter ved ME
Etter hvert som sykdommen utvikler seg fra et stadium til et annet, så vil en dysfunksjon føre videre til andre dysfunksjoner, osv. Pasienter vil typisk ha tre eller flere av de følgende hoved-unormalheter og dysfunksjoner og tre eller flere av sekundære unormalheter og dysfunksjoner på et gitt tidspunkt:
Hoved-unormalheter og dysfunksjoner ved ME
1. Dysfunksjon i immunsystemet.
Primær immunsystem dysfunksjon: Unormalheter i RnaseL: høyere LMW Rnase L enn HMW Rnase L, unormal kaspaseaktivitet og medfølgende mangel på STAT1-alpha og p53.
Sekundær immunsystem dysfunksjon: økt dødelighet av hvite blodlegemer, overaktivering av TH2 cytokiner og underaktivering av TH1 cytokiner, lavt antall eller effektivitet av NK-celler, svekket celle-immunitet.
2. Kronisk virus og/eller mykoplasma infeksjon som eksisterer sammen med unormalhetene i Rnase L
3. Enkel eller multippel virus infeksjon: HHV6a virus, EBV, CMV, Coxsackie virus, stealth virus (fra undergruppen av retroviruses som kalles "spumaviruses"), JHK-virus, Parvovirus B-19, Enterovirus hovedsaklig Cocksackie B virus-infeksjon av spinalvæsken, hjernen, blodet, nervevev og muskelvev.
4. Enkel eller multippel mykoplasmainfeksjon: 6 patogene mykoplasmaer er funnet ved ME: M. fermentans, M. penumoniae, M. hominis, M. penetrans, M. pirum, M. incognito. Hos et mindretall av pasientene fins disse mykoplasma-infeksjonene sammen med virus-infeksjon.
5. Kronisk klamydia pneumonia infeksjon i spinalvæsken, hjernen, blodet, nervevev og muskelvev.
6. Unormalheter i binyrene: Symptomer på binyretretthet og mange av symptomene man finner ved Addisons sykdom, osv.
7. Unormalheter i skjoldbruskkjertel bestemt av spesiell TRH-tester.
8. Dysfunksjon i HPA-aksen.
9. Kjemisk Ciguateraforgiftining (sjømatforgiftning)
10. Lav blodgjennomstrømming i hjernen og hjerneskade som forårsaker hjernetåke, mental forvirring, dårlig konsentrasjon osv.
11. Skade på den lavere delen av hjernebarken. Dysfunksjon i denne.
12. Kronisk insomnia forårsaket av uttømming av nevrotransmittere i hjernen og nervesystemet eller mangel på grunnsubstans av nevrotransmittere i kosten. Det er for mye MNDA-aktivitet i hjernen og redusert GABA-aktivitet og serotonin- og melatonin-aktivitet, som gir insomnia og forringet søvn.
13. Vesentlig proteolytisk spalting av IGFBP-3 ved elastase. Når foholdet mellom IGFBP-3 og IGF-1 er høyere enn 3.5 så er det IGF-1 mangel. Det er også redusert produksjon av veksthormon.
14. En unik urin-markør som inneholder N-metylpyrrolidin er funnet hos et stort antall ME-pasienter. Dette er knyttet til dannelsen av stivelse og protein misfolding (en prosess som kan føre til rester av proteinplakk i hjernen)
15. For høyt stress og angst over lang tid som medfører binyretretthet, utmating av nervene og medfølgende svakhet i immunsystemet.
16. Genetiske faktorer eller en interaksjon av genetiske faktorer sammen med miljømessige faktorer som gjør en person utsatt for ME. Unormal gen-aktivitet er funnet hos ME-pasienter.
17. Uttømming og mangel på glutation.
18. Kvikksølvforgiftning fra amalgam og/eller kvikksølv i maten og miljøet har destruktiv effekt på hjernen, nervesystemet, DNA, hypotalamus og hypofysen, immunsystemet og hormonsystemet.
19. Dårlig transport av oksygen til vev
20. Ikkediagnostisert Lymes sykdom.
21. For mye giftstoffer i kroppen fra forurensning, insektmidler og ugressdrepere i vann og mat og eksponering til kjemikalier i miljøet.
22. Ødelagte mitokondrier og ueffektiv ATP-produksjon i hele kroppen spesielt i muskelvev: Dette bidrar til muskelsmertene og intoleranse mot aktivitet.
Sekundære unormalheter og dysfunksjoner ved ME
1. Økt oksidativ stress i ben, muskler og vev
2. Alvorlig karsykdommer: Inflammasjon i blodkarene, manglende omsetting av acetylkolin, uregelmessig hjerterytme, økt risiko for plutselige hjerteattak.
3. Ortostatisk intoleranse og lavt blodvolum. Relatert til for mye base i blodet.
4. Høyt nivå av sitronsurt salt i urinen.
5. Dårlig balanseevne knyttet til skade i hjernebarken.
6. Høyt Beta 2 mikro-globulin nivå
7. Høyt nivå av kinolinsyre. En alvorlig nervegift.
8. Ømme lymfenoder
9. Parasittinfeksjon i tarmsystemet og/eller overflod av Candida Albicans i tarmsystemet.
10. Overflod av bakterier i tarmsystemet, indikert ved tilstedeværelsen av giften CFSUM-1 i urinen.
11. Unormal leverfunksjon og alvorlig svekket avgiftningsevne: Mange ME-pasienter har opphovnet lever og fettlever.
12. Giftstoffer i tarmsystemet: opphoping av ufordøyd materiale over mange år som gjør at giftstoffer blir tatt opp igjen i blodbanen, osv,
13. Underliggende allergier eller lekk tarm syndrom.
14. Overdreven bruk av antibiotika fører til uttømming av nyttige bakterier i tarmsystemet. Medfølgende fordøyelsesvansker og IBS.
15. Lavt systolisk blodtrykk, 50 % av ME-pasientene har blodtrykk under 100.
16. Unormal struktur på de røde blodlegemene.
17. Forhøyet nivå av substans P.
18. Høyt nivå av sirkulerende plasma RNA.
19. Høyt ACE-nivå i serum.
20. Forhøyet nivå av giftstoffer i urinen: Beta-alanin, CFSUM-1, vinsyre og arabinose.
21. Unormalheter ved koagulering av blod, målt med protrombin tid (PR), aktivert delvis trombosplastin tid (PTT) ved fotooptiske metoder, og fibrinogen ved blakkingsmålingsmetoder.
22. Høyrøde halvmåneformete områder i ganen eller svelget.
23. Dårlig ernæring over langt id (junkfood og fettholdig mat fører til økt skade fra frie radikaler og til svakhet i immunsystemet og dysfunksjon i nervesystemet).
24. Enzym-mangel og påfølgende dårlig fordøyelse og opptak av næringsstoffer.
Pasientene vil variere i hvor mange av de overnevnte unormalhetene de har, noen vil ha to hovedunormalheter og dysfunksjoner og tre av de sekundære, noen vil ha fire hovedunormalheter og 7 av de sekundære, andre vil ha 8 av hovedunormalhetene og ti av de sekundære. Dette fører til en rekke undergrupper innen overskriften ME.
Eksempler på undergrupper:
Undergruppe 1: 3 Hoved og 4 sekundære.
Undergruppe 2: 5 hoved og 7 sekundære
Undergruppe 3: 9 hoved og 4 sekundære
Undergruppe 4: 4 hoved og 8 sekundære
Pasienter i en spesiell undergruppe kan ha 6-10 unormalheter og dysfunksjoner felles, men de kan være veldig forskjellig fra de i andre undergrupper som kan ha flere eller færre unormalheter.
Det betyr at symptomene og de diagnostiske markørene vil variere fra en gruppe av pasienter til en annen og også variere fra en pasient til annen i tilstrekkelig små grupper eller utvalg av pasientene.
Dominoeffekten ved ME
Disse unormalhetene eksisterer ikke i et vakuum, idet en unormalhet kan skape, bidra til, eller forverre andre unormalheter, osv, og således øke belastningen på kroppen.
Et eksempel er unormalheter i kjertler som bidrar til unormalheter i immunsystemet og omvendt. Disse unormalhetene i immunsystemet kan føre videre til kroniske infeksjoner i ulike deler av kroppen og dermed flere unormalheter og dysfunksjoner.
Et annet eksempel er unormalheter i mitokondriene som kan lede til unormalheter i immunsystemet, muskulære og endokrine unormalheter, og disse igjen kan føre til ytterligere unormalheter og dysfunksjoner.
De unormalhetene man finner ved mitokondriene ved ME påvirker i virkeligheten hele kroppen fordi mitokondriene er kroppens energiprodusenter.
Et tredje eksempel er nevroendokrine unormalheter som består av nevrologiske og endokrine unormalheter som fører til unormalheter i immunsystemet.
Kroppen består av en rekke komplekst samvirkende system, der en eller flere unormalheter kan forårsake eller bidra til andre unormalheter.
Diagnostiske markører
Den lenge etterlengtete ene ”Diagnosemarkøren” for ME er enda ikke funnet av forskere og vitenskapsmenn fordi det er undergruppen blant selv den minste gruppen av pasienter som har blitt forsket på. Det typiske er at man finner en diagnostisk markør blant 40 – 70 % av pasientene, og undrer seg over hvorfor den diagnostiske markøren ikke blir funnet hos de 30 – 60 % andre pasientene.
Funnene framstår da som motstridende og forvirrende for forskerne, med mindre man aksepterer at det fins undergrupper av ME.
Når man har akseptert dette, kan man forstette og utvikle mer effektive forskningsmetoder og mer effektiv diagnose og behandling.
Dette betyr at man er nødt for å foreta veldig omfattende, grundige og følsomme tester av alle ME-pasienter for å finne ut de spesifikke unormalhetene og dysfunksjonene i hvert enkelt tilfelle, for deretter å dele pasientene inn i relevante undergrupper i henhold til de diagnostiske markørene man har funnet.
På den måten vil hver undergruppe bestå av pasienter med veldig like symptomer og identiske diagnostiske markører, og de vil kunne bli gitt bestemte behandlingsplaner som er innrettet mot å lindre de spesielle unormalhetene og dysfunksjonene til pasientene i undergruppen.
Denne måten å behandle ME-pasienter på har blitt gjennomført av flere leger i USA med suksess, og de fleste av deres pasienter har blitt helt friske.
Oversikt over historien til disse pasientene kan du finne her
Dette er den eneste levedyktige framgangsmåten som er tilgjengelig for ME-pasienter på det nåværende tidspunkt.
Din tilfriskning
Om du skal bli friske er avhengig av antallet unormalheter og dysfunksjoner du har og hvilken undergruppe du tilhører. Grundige og presise vitenskapelige og medisinske undersøkelser er nødvendig for å fastslå hvilke unormalheter og dysfunksjoner du har. Deretter kan man ta i bruk medisinske, vitenskapelig eller ernæringsmessige teknikker, urtemedisin og alternativ medisin for å avhjelpe disse unormalhetene og dysfunksjonene. Dette er nødt til å overvåkes av en medisiner.
Det er imidlertid et stort problem. Det meste av forskningsutstyr og kliniske diagnostisk utstyr er 10 år eller mer foreldet i Irland, Storbritannia og de fleste europeiske land.
Det utstyret som laboratorier i disse landene har, kan ikke teste de medisinske unormalhetene som man finner ved ME, og som er omtalt i denne artikkelen.
Dermed kan ikke alvorlig syke pasienter få satt en nøyaktig diagnose. Når diagnosen ikke kan bli satt, så kan heller ikke en effektiv behandlingsplan bli utformet. Dermed er pasienter og deres leger fanget, uten skikkelig behandling, og pasientenes tilstand kan derfor forverres over tid, som fører til ytterligere helseproblemer som opportunistiske infeksjoner, økt degenerering av leveren, opphoping av giftstoffer i kroppen, skade på hjernen og organene, konstant utmattelse og svakhet, økt degenerering av immunsystemet, kreft, dårligere hjertefunksjon og høy risiko for plutselig hjerteattakk.
ME kan og har ført til for tidlig død.
Det er også en høy selvmordsrate blant ME-syke, som skyldes frustrasjon, desperasjon for en kur, sosial isolasjon, mangel på støtte, konstante smerter, utmattelse og svakhet og økonomiske problemer.
© Campaign for a National ME / CFS clinic. All rights reserved.
Eirran har skrevet en ordliste for denne artikkelen og den finner du på Me-forumet
her.