For en stund siden søkte legen min om plass på Sølvskottberget via SeR og etter kort tid fikk jeg svar om at jeg hadde krav på hjelp.Tiden gikk, men jeg hørte ikke noe mer før i går fikk brev i posten om at jeg er tilbudt plass fra 08.04.10 - 20.05.10.
Litt kort frist spør du meg, men jeg har nå iallfall takket ja til plassen.
10 comments:
Hei på deg Hege. Er ofte inne på bloggen din og leser. Synes den er kjempefin. Første gangen jeg kommenterer, men følte at det måtte jeg nå. Jeg var på mestringskurs på Sølvskottberget i November/Desember. Oppholdet var kjempefint. Ikke alle var så fornøyd, men jeg tror man kan få ut av oppholdet det man selv ønsker. For min del var jeg veldig dårlig da jeg dro dit. Kroppen min reagerer veldig på krav, lyder, lukter og annet stress. På Sølvskottberget fikk jeg anledning til å hvile, fikk litt opplæring, (selv om man visste det meste fra før var det greit å snakke om det sammen med andre), og ble kjent med andre med ME. Jeg fikk fri fra støy og krav hjemme, og ikke minst det å slippe å forholde seg til matlaging. Ofte er det noe av det verste, selv om jeg i utgangspunktet liker å lage mat. Selv om jeg ikke er så mye bedre nå enn da jeg dro dit, så tror jeg at alle med ME har godt av å komme bort litt og få slappe av og gjerne få maten servert.For min del har iallefall dette vært positivt, og jeg har søkt om nye uker der på reopphold. Jeg tror at dersom du greier personlig hygiene og å gå til matsalen, så vil det ikke bli noe problem å være der. Gled deg og nyt det. Jeg hadde det fint der.
@gulu - tusen takk for at du la inn en kommentar. Det jeg er mest redd for er om man må delta på gurgåing i skogen osv, eller om man kan velge selv de "treningene" man vil utføre.
Jeg vet at undervisning er obligatorisk.
Hei igjen. Nei, du må ikke delta i turgåing eller andre aktiviteter som du ikke orker. Du velger alt selv. Jeg valgte for eksempel å benytte meg av bassenget på ettermiddag i stedet for på oppsatte tider. Orket ikke alt bråket når det var andre der. Jeg deltok på avspenning dersom jeg orket, men hadde mange dager der jeg ikke gjorde noen ting. Du bestemmer. Du kan bare være, og det er nok det beste med alt.
@gulu - et spm til - hvordan er det med permisjoner. Vet du om det er vanskelig å få det i helgene osv. Har jo to små barn hjemme.
hei Hege : ) først vil jeg takke deg for en fin-fin blogg - som jeg er innom hver eneste dag! Det er kjekt å lese om dine ME-tanker og alt det andre, her jeg sitter med mine.
jeg har selv vært på Sølvskottberget to ganger med 1 års mellomrom. de hadde da ikke skilt ut ME-gruppen slik som nå, men jeg har BARE positive erfaringer med oppholdene. utrolig lærerikt og flotte folk som jobber der- det vanskeligste var selvsagt å være borte fra barna. jeg valgte pga lang reisevei å ikke dra hjem på perm.For krevende rett og slett. Mannen kom oppover dit en helg og det var godt når prosessen hadde gått sin gang. flott å komme ut av hverdagen og virkelig få TID til egenlæring og refleksjon. Vurdere å søke meg dit en 3.gang.....så det sier vel sitt om hvor lærerrikt JEG synes det var og hvor godt det gjør å komme bort fra "rollene"hjemme...ikke lett å være syk og samtidig være den som skal GI omsorg til små barn.
Lykke til med oppholdet ! GLED DEG !!
varm klem
Lill :)
Angående permisjoner så var det ikke noe problem å få reise hjem dersom man ønsket det. Er veldig enig i alt det som lill skriver i sin kommentar. Jeg har tre barn, to voksne, en tenåring og et lite barnebarn som jeg trodde det skulle bli veldig vanskelig å reise bort fra så lenge. Sannheten var at da jeg kom dit merket jeg at jeg faktisk ikke hadde særlig overskudd til savn, vet det høres rart ut, men jeg valgt likevel å reise hjem en langweekend. Det var utrolig krevende og jeg ble veldig dårlig etterpå. Det var flere som erfarte akkurat det samme. Hadde jeg valgt om igjen så ville jeg kanskje ikke hatt permisjon. Familien har også godt av å få litt "fri" fra sykdom. Dersom man bruker disse 6 ukene til hvile og til å prøve ut aktivitetsavpasning, tror jeg du kanskje reiser hjem med nye impulser i bagasjen som veier grundig opp for tiden du har vært borte. La denne tiden være din. Du er jo veldig tilgjengelig for familien ellers, og 6 uker går veeeldig fort!!!!
Et lite spørsmål som er litt på sidelinjen; hvordan går det på mestringskurset som du deltar på nå? Har ikke funnet de siste kursdagene på siden din, men er nysgjerrig på hvordan det går.
@lill - tusen takk for kommentaren din og for at du leser bloggen min.
@gulu - jeg har vært veldig syk i det siste og rett og slett ikke prioritert mestringskurset. For meg var kurset et informasjonskurs og ga meg ikke noe jeg ikke allerede visste.
Jeg takket nei til Sølvskottberget da jeg ikke fikk noen til være hjemme i lag med mine gutter. Og fikk til et veldig bra opplegg med nav i stedet som jeg er fonøyd med og jeg klarer fint å være til stedet på disse dagene. Jeg er borte hver dag i 4 timer i rolige omgivelser. Og gjør det jeg liker best å være kreativ.
Ønsker deg god tur og ta livet med ro der du kommer.
Klem fra Lykkefund
Jeg har også vurdert å søke meg til Sølvskottberget, men synes 6 uker høres veldig veldig lenge ut. Jeg har i utgangspunktet aldri vært noe glad i slike "gruppereiser" og å måtte være på plasser med mange folk jeg ikke kjenner - annerledes å reise bort med kjæresten selvfølgelig. Jeg tror det ville vært en stor stressfaktor for meg. Samtidig kjenner jeg også på et enormt behov for å komme meg bort fra hverdagens forpliktelser, så vi får se.
Ønsker deg et flott opphold jeg, håper du får masse bra ut av det og gleder meg til å høre hvordan det har gått!
Legg inn en kommentar