Det kan være mange og ulike årsaker til depresjon. Tap av en nær slektning eller venn gir et klassisk bilde av en sørgende etterlatt som ikke klarer å slippe taket og hvor noen over tid utvikler en alvorlig depresjon. Andre årsaker kan være mobbing eller dårlig mestringsfølelse på skolen eller jobb med manglende selvtillit som følge.

Hos de minste

Hos barn og unge spesielt kan en vanskelig skole- eller familiesituasjon gjøre vedkommende sårbar for depresjon. Personen kan føle at de ikke blir sett eller forstått, eller at andre familiemedlemmer får mer kjærlighet og oppmerksomhet. I andre familier kan man slite med at man føler at det stilles urealistiske krav man ikke er i stand til å leve opp til. Mer åpenbart er det kanskje når et barn i en familie med vold, overgrep eller rus utvikler depresjon som følge av livssituasjonen de lever i. Overgrep og vold utenfor familierelasjoner kan selvfølgelig også føre til lidelser som angst og depresjon.

Hos voksne

I voksen alder ser vi at det er litt andre ting som oftest kan utløse depresjon. Stress, dårlig mestringsfølelse eller en følelse av manglende hensikt på jobb kan alle øke risikoen for å utvikle depresjon. En krevende familiehverdag med et haltende forhold, samlivsbrudd, arbeidsløshet, økonomiske problemer eller barn og eldre foreldre som krever mye oppmerksomhet kan også være utløsende faktorer, spesielt hvis personen føler at de aldri har tid til seg selv. Hos noen voksne kan også en vanskelig barndom plutselig begynne å påvirke hverdagen negativt i voksen alder, spesielt dersom dette var noe man tiet ihjel eller skjulte gjennom oppveksten.

Sykdommer påvirker

En annen faktor som ser ut til å kunne utløse depresjon i alle aldre, uansett bakgrunn, er sykdom. Her er man spesielt utsatt dersom man har eller utvikler kronisk psykisk eller fysisk sykdom. Eldre vil også ofte kunne slite med depresjon når kroppslige funksjoner begynner å bli nedsatt eller forsvinne. Dersom den syke blir sittende mye alene på et rom eller i en rullestol der de før var svært aktive og sosiale vil dette også øke risikoen for depresjon. Både kronisk og midlertidig smerte vil øke faren for å utvikle depresjon, og man ser at et eller flere smertesymptomer forekommer hos 65 % av deprimerte mennesker. Man har også sett at medfødte, kroniske tilstander som ADHD og autisme også kommer med en økt risiko for depresjon, til tross for at det ikke er fysisk smerte knyttet til å ha disse tilstandene.

Det finnes også forskning som tyder på at noen mennesker har en arvelig tendens til å utvikle depresjon. Denne tendensen kan også observeres hos personer som mottar hormonbehandling. Herunder kommer preparater knyttet til reproduksjon (p-piller), overgangsalder, kjønnskorrigerende behandling (testosteron og østrogen) og noen former for kreftbehandling. Alle typer hormonbehandling kommer med en viss risiko for depresjon.

Ubegrunnet depresjon

Det bør også nevnes at noen mennesker kan utvikle depresjon uten at det tilsynelatende skulle være noen åpenbar grunn til det. Dersom personen føler at de egentlig har det bra, men allikevel føler seg elendig, kan dette føre til at personen føler seg svært skyldig og skamfull over å være deprimert. Dette kan være med på å forverre en depresjon, samt øke tendensen til å prøve å skjule lidelsen. Hos noen mennesker kan en underliggende årsak avsløres gjennom samtaleterapi, men noen mennesker har bare høyere fare for å utvikle depresjon, uavhengig av ytre faktorer. Hos disse kan man ofte se en økt tendens til andre psykiske lidelser, slik som bipolar lidelse, psykose og angst.