I de fleste tilfeller av mild til moderat depresjon vil det være gode prognoser for å komme seg ut av depresjonen, spesielt med hjelp av terapi og eventuelle medikamenter. Det bør allikevel nevnes at omlag halvparten av alle som opplever en alvorlig depresjon også vil kunne oppleve tilbakefall i løpet av livet.

Fordelen med å ha brukt tid på samtaleterapi og kognitiv adferdsterapi tidligere gjør at mange står bedre rustet til å takle depresjoner som kan komme senere. Tidlig identifikasjon av symptomene, tidlig intervensjon med samtaleterapi og egen kunnskap om terapeutiske verktøy og metoder er alle ting som kan hjelpe på å mildne en depressiv periode og redusere behovet for medikamenter. Det anbefales gjerne at man fortsetter med medikamenter i flere måneder etter å ha blitt erklært frisk, da dette har vist seg å redusere risikoen for tilbakefall i syv av ti tilfeller.

Selv om en person ikke oppsøker hjelp vil det kunne være gode prognoser for mildere former for depresjon. Ved mild til moderat depresjon, spesielt frafall i nær familie, vil en depresjon kunne gradvis forsvinne av seg selv over en periode på omtrent syv måneder. Dette er derimot ikke tilfellet der kilden til depresjonen ikke blir adressert, slik som mobbing, stress eller en uheldig livssituasjon.

Medikamenter

For personer med andre psykiske lidelser eller svært alvorlig depresjon vil medikamenter ofte være den beste løsningen. Her kan tilbakefall ofte komme av at pasienten føler seg svært frisk og har følt seg frisk lenge, og tenker at de ikke lenger har behov for å ta medisiner hver dag. De kan da få et alvorlig tilbakefall.

Med riktig behandling, med eller uten medikamenter, er det gode muligheter for å kunne leve et fullverdig liv med eller etter en depresjon. Det finnes i dag flere rammer og hjelpemidler som man kan benytte seg av. For flere vil deltidsstudier eller en lavere stillingsprosent kunne presentere en mykere tilbakekomst til skole eller jobb, dersom depresjonen gjorde at man fjernet seg helt fra disse. Gode forhold til venner og familie er også et viktig sikkerhetsnett som kan fange opp tidlige tegn på tilbakefall.

Positive prognoser

Når statistikken viser at omlag halvparten av personer som har hatt en depressiv episode risikerer tilbakefall, betyr dette også at omlag halvparten ikke opplever en ny depressiv episode resten av livet. Av alle psykiske lidelser er dette en av de mest positive prognosene, da svært mange andre psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse er noe man må leve med resten av livet.

Forventet levealder hos en person med depresjon er noe redusert i forhold til resten av befolkningen. Dette skyldes ikke bare selvmordsfaren, men også at personer som sliter med depresjon også er i større fare for å utvikle andre sykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer.

Hos en person med moderat til alvorlig depresjon er tidlig behandling en av de viktigste faktorene for en forbedret prognose. Personer som nekter å oppsøke lege eller annen hjelp av en eller annen grunn har gjennomgående dårligere prognose og forventet levealder.

Over 500 mennesker dør hvert år som følge av selvmord i Norge. Det anslås også at det er omtrent ti ganger så mange selvmordsforsøk, men dette er svært vanskelig å føre tall på, da flere selvmordsforsøk forblir udokumentert. Av dette høye tallet er det svært vanskelig å si hvor mange som skyldes depresjon, men de aller fleste selvmord har en eller annen alvorlig psykisk lidelse til grunn og det er ikke unaturlig å anta at depresjon antagelig er en viktig faktor i flere av disse tragiske dødsfallene.