Behandlingen man får for depresjon vil variere med flere forskjellige faktorer. Grad av depresjon, tidligere depresjon, forekomst av andre psykiske lidelser og familiehistorie av depresjon og psykiske lidelser er viktig informasjon som vil være nyttig i behandlingen. I en familie med historie for psykiske lidelser vil det oftere bli anbefalt å starte på antidepressiva tidligere. Uansett hva slags annen behandling som gjennomføres vil nesten alltid samtaleterapi også være en viktig del av behandlingen.

Dersom en person lider av alvorlig depresjon eller har bipolar lidelse eller andre psykologiske lidelser vil det nesten alltid være behov for å supplementere terapi med medikamenter. På markedet i dag finnes det flere forskjellige typer antidepressiva, og det kan ofte være litt en smakssak hvilken man foretrekker.

Bivirkninger

Som alle andre medikamenter har også antidepressiva forskjellige bivirkninger. En lege eller psykiater vil kunne fortelle mer om disse, men ofte vil det i begynnelsen være litt prøving og feiling før man lander på et medikament og en dose som fungerer best for den enkelte. En vanlig bivirkning er vektøkning. Enkelte opplever også at det legges et slags lokk på følelsene. Dette hindrer personen i å bli for nedstemt, men kan også gjøre det vanskelig å føle glede og tilhørighet like sterkt.

Når en person begynner på antidepressiva vil det være en tilvenningsfase som varer omtrent to uker. Under denne perioden er det svært viktig at en person med alvorlig depresjon sjelden eller aldri får være for lenge alene. Dette er fordi de to første ukene med medikamenter gjerne fører til økt grad av selvmordstanker, irritasjon eller rastløshet før medisinene stabiliserer seg med systemet i kroppen. Det er på samme måte viktig å trappe ned bruk av medisiner sakte og i samråd med lege, da plutselig stopp kan ha alvorlige bivirkninger. Man bør heller ikke stanse behandling for tidlig dersom man føler at det ikke fungerer, da det gjerne kan ta opp til seks uker før man merker endringer.

Terapi

Etter medikamenter og samtaleterapi er det kognitiv adferdsterapi som er en av de mest vanlige formene for behandling av depresjon. Her fokuseres det på at personen med depresjon blir hjulpet til å utvikle nye og positive adferdsmønstre. Hvis personen for eksempel sliter med selvskading og skyld vil adferdsterapi forsøke å gi personen andre måter å reagere på når behovet melder seg. Det kan også være oppfordring til positiv adferd, slik som å jevnlig holde kontakt med og besøke venner og familie der depresjon gjorde at det ble vanskelig. Dette har vist seg å være mest effektivt hos personer med mild eller moderat depresjon. En god adferdsterapeut vil også modellere gode adferdsmønstre for etterfølging. Mange personer med depresjon sliter også i stor grad med negativ indre monolog, og adferdsterapi kan hjelpe med å forsøke å snu denne trenden mot et mer positivt selvbilde.

Dette kan man gjøre selv

Utenom forskjellige typer terapi finnes det også flere ting man kan gjøre utenom timer hos psykolog for å prøve å minske effekten av depresjon. Jevnlig fysisk aktivitet, frisk luft, natur, jevnlig sosialt samvær og en diett fylt med rikelige mengder frukt og grønnsaker har alle vist seg å ha en positiv innvirkning på depresjon. Problemet et at det ofte er ekstra vanskelig for en person med depresjon å gjennomføre disse tingene. Man kan gjerne vite at alt nevnt ovenfor ville hjulpet, men allikevel ikke orke annet enn å legge seg i sofaen med TV og ferdigmat. Manglende tiltakslyst er tross alt et av de vanligste symptomene for depresjon og dette er en av tingene som kan gjøre det spesielt vanskelig å håndtere depresjon alene.

Fordi depresjon er så forskjellige fra person til person vil det ikke være en fremgangsmåte for behandling som fungerer for alle. Felles for alle behandlinger bør derfor være at de tilpasses ønskene og behovet til den enkelte.