Dersom du mistenker at du eller noen du kjenner kan ha depresjon vil det første steget mot diagnose begynne med en time hos fastlegen. Gjennom samtaler vil fastlegen vurdere om det er grunn til å mistenke depresjon. Han eller hun vil deretter kunne henvise deg til psykiater, et døgnpsykiatrisk senter (DPS) eller annen profesjonell instans, litt avhengig av hvor i landet du bor. Barn og ungdom under 18 år vil henvises til Barne- og Ungdomspsykiatri (BUP). Dersom en person under 18 år forsøker å ta sitt eget liv og ender på sykehus, skal de bli henvist direkte til BUP fra sykehuset for timer hos psykolog.

Hos psykologen vil samtaler og utredning være første trinn. For mange er det vanskelig å åpne seg for en fremmed helt uten videre, og de første timene kan ofte brukes til å bli kjent i forskjellig grad. Dersom man absolutt ikke føler seg komfortabel med den psykologen man har blitt henvist til, er det mulig å spørre om å bli henvist til en ny. Det er ofte ganske lange ventelister for disse tjenestene.

Neste steg

Når man har blitt litt mer komfortabel med psykologen vil det være naturlig å begynne å snakke om mer personlige ting. Psykologen vil her både prøve å avdekke de kliniske symptomene på depresjon, men også se etter årsaker som kan ligge bak. Gjennomgående temaer vil ofte være spørsmål relatert til livslyst, framtidsutsikter, konsentrasjon, initiativ, følelsesliv, søvn, uro og utholdenhet. Fordi disse faktorene kan variere enormt fra person til person vil det også ofte være hensiktsmessig å snakke om en tid før symptomene ble så ille at man søkte hjelp.

På dette stadiet er det viktig å gjøre sitt beste for å samarbeide med psykologen. Enkelte mennesker forventer at psykologen, på en nesten magisk måte, skal kunne avdekke hva problemet deres er og hvordan det kan løses. Noen er også svært engstelige eller mistroiske og er redde for å bli stemplet som svake eller dårlige mennesker. Da er det viktig å huske at en god psykolog ikke er ute etter å dømme deg, men å hjelpe deg, uansett bakgrunn.

Vis vilje og ærlighet

Psykologen kan ikke hjelpe dersom du ikke er i stand til å åpne deg og fortelle ærlig om problemene du har opplevd og følelsene rundt. Dette stadiet kan variere veldig i tid, og mange mennesker vil føle en forbedring i sin depresjon bare fordi de her har en person som er interessert i å høre om alle deres problemer og utfordringer. Noen føler også lettelse av å vite at denne personen får betalt for å høre på dem, da de kanskje har fått skyldfølelse for å «belemre» venner og familie med det de føler er klaging over egen tilstand. Andre igjen har aldri åpnet seg om disse tingene til et annet menneske før, og kan synes det er ekstra utfordrende.

Når psykologen føler at de har fått et bilde av deg som person og de utfordringene de ser, vil de kunne gi denne oppfatningen til deg. Dersom de konkluderer med at du er deprimert vil de kunne si noe om hvor alvorlig de har inntrykk av at denne depresjonen er, og gi videre råd og planlegge veien fremover. Dette vil nesten alltid inkludere videre samtaleterapi. For noen vil det også være nødvendig å begynne på antidepressiva. For noen vil dette være et midlertidig verktøy for å takle symptomer, mens andre vil kunne måtte fortsette på medisiner hele livet. Videre terapi vil kunne avdekke et slik behov.