Depresjon er en psykisk lidelse som rammer flere tusen mennesker hvert år. En depresjon eller depressiv periode er ikke det samme som å ha en dårlig dag, eller å føle seg litt trist. Depresjon kjennetegnes blant annet av en gjennomgående følelse av håpløshet, nedstemthet og mangel på energi. Dersom disse følelsene varer lenger en to uker sammenhengende kan det være lurt å oppsøke lege. I ytterste konsekvens kan alvorlig depresjon føre til selvmord, men det finnes behandling for de som oppsøker hjelp.

Tradisjonelt sett har psykiske lidelser som depresjon fått mindre fokus sammenlignet med fysiske skader og sykdommer. Den dag i dag er det fortsatt mye stigma og misforståelser knyttet til det å ha depresjon. Venner og familie kan ofte være sympatiske i begynnelsen, men over tid kan det vokse frustrasjon og et ønske om at personen med depresjon bare skal «komme seg over det», eller «ta seg sammen». Til tross for at slike uttalelser kommer fra et ønske om at personen skal bli bedre, kan slike utbrudd tvert i mot gjøre vondt verre.

Forskjellige grader og typer

På samme måte som mennesker er forskjellige i andre tilfeller, finnes det også flere forskjellige måter å være deprimert på. Noen mister matlyst og går ned i vekt mens andre trøstespiser. Noen føler at alt er deres egen skyld og vender all negativiteten inn mot seg selv. Andre igjen kan føle irritasjon og sinne over egen situasjon og lar dette gå ut over venner og familie. Ofte isolerer personen seg fra andre, fysisk, følelsesmessig, eller begge deler. Mange med tung depresjon kan vende seg mot alkohol og tyngre rusmidler for å føle seg bedre. Det finnes ingen «feil» måte å være deprimert og alle har rett til å få hjelp når de sliter.

Til tross for individuelle forskjeller, så kan depresjon som oftest deles inn i tre forskjellige kategorier: Mild depresjon, moderat depresjon og alvorlig depresjon. For mild til moderat depresjon kan samtaler med psykolog og samtaleterapi hjelpe uten videre inngripen, men hos mennesker med moderat til alvorlig depresjon kan det ofte være nødvendig å kombinere samtaleterapi med antidepressiva. De senere årene har det også kommet studier som viser til at jevnlig mosjon 2-3 ganger i uken kan ha like positiv effekt mot mild depresjon som samtaleterapi. Frisk luft og et kosthold fylt rikelig med frukt og grønnsaker anbefales også.

Bakgrunn

Det finnes ingen god eller dårlig grunn for å bli deprimert, og det er mange forskjellige grunner til at folk blir deprimert. Det kan være rester etter en hard barndom som viser seg igjen i ungdoms- eller voksen alder, eller det kan være tapet av en nær venn eller slektning. Det blir også stadig mer vanlig å utvikle depresjon dersom man over lengre tid opplever stort press på jobb. Noen ganger kan man også utvikle depresjon uten at det er en åpenbar ytre faktor, eller man kan være genetisk predisponert for å utvikle depresjon. Ingen av disse grunnene er «feil» og ingen er bedre eller riktigere enn andre.

Dersom du mistenker deg selv eller noen du kjenner for å ha depresjon er det viktig å søke hjelp så tidlig som mulig. En mild depresjon kan forverres og utvikle seg til moderat og alvorlig depresjon over tid. For en person med depresjon kan det føles så tungt bare å tenke tanken om å leve med seg selv en dag til, og selvmordsraten er høy. Selvmordstanker eller tegn på disse bør alltid tas ytterst alvorlig.

Her på tiredofme.no vil du finne informasjon om hva depresjon er, kjennetegn, årsak, diagnose, mestringstips og annen informasjon relatert til depresjon. Disse er kun til generell informasjon og kan ikke erstatte diagnose eller profesjonell hjelp.